Helårsstatistikken for 2011

Utvalget har behandlet 339 klager og avgitt 151* uttalelser. I 57 saker har utvalget konkludert med brudd på god presseskikk, mens ti saker har endt med kritikk. I 84 av sakene konkluderte utvalget med at redaksjonene ikke hadde brutt god presseskikk, dette innebærer en bruddprosent på drøyt 44.

Årsaker til brudd

Nok en gang er det mangelen på samtidig imøtegåelse som har medført flest brudd på god presseskikk. Punkt 4.14. i Vær Varsom-plakaten, som omhandler dette, er vist til 26 ganger i PFUs uttalelser fra 2011. 16 ganger har utvalget knyttet fellende uttalelser til sviktende kildekritikk og -kontroll av opplysninger, som er omtalt i Vær Varsom-plakatens punkt 3.2., og også dette er et punkt som går igjen de senere årene.

22.juli-klager

PFU har mottatt 36 klager på dekningen av bombingen og massakren 22. juli, og 35 av disse sakene er behandlet så langt. I fem saker har utvalget konkludert med brudd på god presseskikk, en av disse var en A- og B-klage (se fotnote) på samme forhold. Ti klager har endt med konklusjonen ikke brudd, og blant disse er også én A-, B- og én A-, B-, C-klage. Det er med andre ord avgitt syv unike uttalelser med denne konklusjonen. Resten av de såkalte terrorklagene er trukket, henlagt, avvist eller behandlet forenklet da det, etter utvalgets mening, ikke har foreligget brudd på god presseskikk. 

*Fire av sakene er såkalte A-, B-, C-klager, der flere har klaget over samme artikkel/reportasje. Det er dermed avgitt 147 unike uttalelser, men i 151 saker. Se mer om dette i fotnotene til hovedstatistikken.

Halvårsstatistikken for PFU

PFU har i løpet av årets seks første måneder fått inn omtrent like mange klager som i fjor. Totalt 145 (144 i fjor).  Flere klager er behandlet (154 mot 135 i første halvår 2010). At de er behandlet betyr at de er vurdert av utvalget. En del av klagene utvalget har behandlet i år, kom inn i 2010.

42 prosent brudd

Av alle sakene som har fått full behandling (76 saker totalt), har 42 prosent endt med konklusjonen brudd på god presseskikk eller kritikk. Også i år skyldes de presseetiske bruddene oftest slurv med den samtidige imøtegåelsesretten.

4.14 og 4.8

Ti ganger har Pressens Faglige Utvalg vist til Vær Varsom-plakaten  punkt 4.14 (samtidig imøtegåelse) når redaksjoner er felt. I tillegg har utvalget seks ganger vist til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 (saklighet og omtanke) og fem ganger til punkt 3.2 (kildekritikk etc.). Punkt 4.8 om hvilke hensyn man bør ta ved omtale av barn, er vist til fire ganger.

Flest klager mot NRK

Av mediehusene/redaksjonene som er innklaget hyppigst, ligger NRK på topp med 21 klager. Klagene gjelder imidlertid flere forskjellige redaksjoner/divisjoner innen NRK-systemet (både distriktskontorer og redaksjoner sentralt). To av klagesakene mot NRK har endt med brudd på god presseskikk, mens utvalget i ett tilfelle har konkludert med at den innklagede redaksjonen har opptrådt kritikkverdig.

Dagbladet har gått fri  

Etter NRK følger Dagbladet, som hittil i år er registrert med ti ferdigbehandlede klager, men redaksjonen har gått fri i alle sakene. Klager mot VG og VG Nett er behandlet til sammen ti ganger. To av klagene, begge mot papiravisen, har endt med fellende uttalelse. Pressens Faglige Utvalg har også behandlet åtte klager mot både Agderposten og Bergens Tidende, kun i én av disse sakene, fra Bergens Tidende, ble konklusjonen brudd på god presseskikk.

Åtte dissenser

Det har vært åtte dissenser i uttalelsene. I seks av disse tilfellene har mindretallet i Pressens Faglige Utvalg konkludert med brudd på god presseskikk, mens flertallet har konkludert med at det ikke foreligger brudd.

Statistikken inneholder fire regneark: 

• Innklagede redaksjoner: hvem som har vært innklaget og utfallet av klagebehandlingen
• "13 på topp": tabell over redaksjonene som har hatt flest klager mot seg
• Begrunnelse for fellelser: oversikt som viser hva PFU har begrunnet brudd/kritikk med
• Hovedstatistikk: viser utviklingen de fire siste årene (kun 1. halvår)